This blog

continues here: thenorwegianhausfrau.com

Blog down!

Hva skjer når bloggeren blir syk?

Er da også bloggen syk?

Men det er jo ikke lov!

En blogg skal jo oppdateres minst to ganger om dagen.

Det er loven!

Blogg-loven.

Vet du hva jeg blir syk av?

Bloggere som mener de lager loven.

Bloggere som svimer av på event, faller i bakken hjemme og nærmest dauer i treningstudio – alt for det perfekte bildet. For bloggen.

Nei, jeg mener, vet du hva jeg blir syk av?

Derfor bør du gi meg litt slack på hvor ofte jeg publiserer poster.

Takk.

C-ya next time! 😉

 

Jippi! Høstferien er over!

Joda, jeg har hatt en kjempefin høstferie jeg.
Først i Paris og så på hytta i Ticino. Fra storby spetakkel til total hytte-stillhet – hvis du ser bort i fra knirkingen fra hengkøyen.

Men to ukers latskap er nok.

To uker uten rutiner gjør noe med barna og det gjør noe med oss voksne også. Man bli lat av å ikke gøre noe.

Og jeg blir veldig rastløs.

Så, da klokka ringte halv syv i dag tidlig hadde jeg absolutt ingenting imot å stå opp for å lage frokost til barna. De var på sin side ikke like ivrige som meg, men kom seg nå ut av senga sånn etterhvert. OG du verden så hjelpsom som jeg var i dag. La frem klær, fønet hår, pakket snack i sekken og fikk satt på en maskin klær før barna måtte ut av huset.

Yngste jenta ble entet av nabo barn som ville ta følge til skolen, og eldste datter syklet avgårde til ungdomskolen. Jeg vinket, lukket døren og prøvde å dempe et aldri så lite gledeshyl. Yes! Hverdagen er tilbake.

Jeg fikk kanskje ikke så mye ut av formiddagen som jeg hadde ønsket, men det er jo bare mandag. Uken har nettopp begynt.

Ikke glem at det er hverdager vi har flest av, så la oss gjøre noe fint ut av de.

Kjære trillebagen min

Et av kriteriene for å bli ansett som Hausfrau i Sveits er at du må ha en trillebag – en Einkaufstrolley. «Alle» har en slik her. Ikke bare de over 80,, neida, «Alle»!

I begynnelsen følte jeg meg litt rar da jeg kom slepende på trillebagen inn i butikkene, men nå, etter ti års øvelse, tenker jeg ikke noe over det.
Det er jo absolutt veldig praktisk da, og supert å ikke måtte føle at armene strekkes en ekstra 30 cm av tunge poser fordi du kjøpte litt mer enn du først tenkte.
Jeg er helt for trillebag.

Den første trillebaggen jeg fikk (!) var for kjerringer. Det skal jeg innrømme. Den var faktisk så stygg at jeg ved flere anledninger prøvde å bli kvitt den ved tilsynelatende uhell.
Det hadde jo vært en gave og derfor litt vanskelig å bare kaste.

Da jeg førte flasker til innsamling en skikkelig regnfull dag, «glemte» jeg tilfeldigvis trillebagen rett der ved siden av flaske containeren. Noe så klumsete. Jeg merket det først da jeg kom hjem, og da kunne jeg jo ikke gå ut igjen for det regnet jo så kraftig.
Men tenk om noen skulle komme til å stjele trillebagen min?

Det skjedde selvsagt ikke. Ikke her i ærlighetens land.
Neida. Trillebagen stod der den stod. Renvasket av regnet. Den så flunka ny ut.

Jeg «glemte» trillebagen inne i en kjempestor matbutikk også en gang. Det var jo veldig tullete av meg siden det var den jeg skulle frakte maten jeg kjøpte hjem i. Men da jeg kom til kassen og oppdaget av bagen var «borte», vel, jeg kunne jo ikke bare bryte ut av køen heller? Og de hadde jo bæreposer.

Heldigvis var det noen som hadde sett at jeg «glemte» trillebagen. Og denne litt eldre damen ropte ned til meg fra rulletrappen og pekte på funnet. Alle i køen nikket forståelsesfullt og lot meg selvfølgelig få gå og hente bagen uten at jeg mistet plassen min i rekka. Snilt.

En vakker dag klarte jeg likevel å miste trillebagen på ordentlig og faktisk helt tilfeldig. Min mann skulle føre en hel del skrot fra garasjen på dynga. Alt skrotet stod stablet langs en vegg. Vi hadde avtalt på forhånd hvor skrotet skulle stilles slik at ikke noe annet i garasjen ble feilaktig kastet.
Jeg vet faktisk ikke hvordan det skjedde, på ett eller annet vis klarte trillebagen å trille seg til denne kaste-veggen.
Og før jeg hadde stått opp neste dag var alt skrotet borte.

Kanskje det var andre i familien som også følte seg litt kjerring med den på slep på handletur?

Takk gode Gud for at IKEA hadde åpent slik at jeg kunne få meg en splitter ny og helt nødvendig trillebag.

image